Ballastvannkonvensjonens betydning for fiskefartøy

  • 29.06.2017
  • 13:45

Ballastvannkonvensjonen trer i kraft 8. september 2017, hva vil dette bety for norske fiskefartøy?

Innledning

International Convention for the Control and Management of Ships' Ballast Water and Sediments 2004 (ballastvannkonvensjonen) trer i kraft 8. september 2017. Konvensjonen omfatter også fiskefartøy bygget for å føre ballastvann og som etter sitt sertifikat kan opererere utenfor norsk økonomisk sone. Det vil si fiskefartøy med fartsområde Bankfiske 1 og større.

Gjeldende rett

Forskrift 7. juli 2009 nr. 992 om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) stiller per i dag krav til håndtering av ballastvann for skip kommer fra farvann utenfor norsk territorialfarvann. Sjøfartsdirektoratet har sendt på høring utkast til ny forskrift som gjennomfører ballastvannkonvensjonen, til erstatning for forskriften fra 2009 nevnt ovenfor.

Følger av ballastvannkonvensjonens ikrafttredelse

Før konvensjonen trer i kraft 8. september 2017 må krav til utskifting av ballastvann (D-1 i konvensjonen) oppfylles, eventuelt kan krav til rensing av ballastvann (D-2) oppfylles. Sjøfartsdirektoratet har i tråd med IMOs gjeldende retningslinjer foreslått at krav til rensing av ballastvann (D-2) trer inn ved første fornyelsestilsyn av IOPP- sertifikatet etter konvensjonens ikrafttredelse.

Før konvensjonen trer i kraft må plan for håndtering av ballastvann (B-1) være godkjent av Sjøfartsdirektoratet og krav til ballastvanndagbok (B-2) må være oppfylt. Dette gjelder for alle fartøystørrelser. For klassede skip er disse oppgavene delegert til klasseselskapene.

For fiskefartøy på 400 bruttotonn eller mer vil det være sertifikatkrav (E-2) og tilsynsregime (E-1). Disse skipene skal ha sertifikat, uansett om de følger utskiftingsregime etter D-1 eller har installert renseteknologi etter D-2. Også de som tidligere har fått godkjent plan for ballastvannbehandling, må søke om sertifikat og få dette på plass innen 8. september 2017.

Fiskefartøy under 400 bruttotonn har ikke sertifikatkrav, men skal følge de operasjonelle kravene i konvensjonen. Sjøfartsdirektoratet har i høringsforslaget foreslått at disse undergis tilsvarende tilsynsregime som de større fartøyene, men uten formell sertifisering.

Ballastkonvensjonen har ingen generell hjemmel for å gi unntak fra kravene, men åpner for likeverdige løsninger. Bestemmelsen forutsetter at løsningen sikrer samme beskyttelsesnivå for helse, miljø, eiendom og ressurser.

Særlig om RSW-fartøy og rulledempingstanker

Fiskefartøy skiller seg ut fra andre fartøy ved at flere har installert såkalte RSW-(refrigerated sea water)systemer i lastetankene, til bruk for kjøling av fangst ved hjelp av sirkulerende sjøvann.

Sjøfartsdirektoratet har i rundskriv RSV 15-2016 gitt retningslinjer for stabilitet på fiskefartøy med RSW-lastetanker. Den samme fortolkningen legges også til grunn i forhold til krav som følger av ballastvannkonvensjonen. Sjøfartsdirektoratet anser dermed ikke innhold, eller deler av innhold, i RSW-lastetanker som vannballast, dersom hensikten er å oppbevare fangst i tankene.

Vann i rulledempningstanker defineres heller ikke som ballastvann. Denne type tanker er plassert høyt på fartøyet, har en negativ effekt på stabilitet og innholdet kommer derfor ikke inn under konvensjonens definisjon om hva som er ballastvann.

Les mer om ballastvannkonvensjonen på Sdir sine sider